Raungengi og tflutningur og arar jhagsstrir sgeir Jnsson

Raungengi og tflutningur og arar jhagsstrir sgeir Jnsson Lgmli um eitt ver Vermunur skiptanlegum vrum rst af kostnai vi hgnunarviskipti milli sva ea eim takmrkunum sem lagar eru slk viskipti. PHeima EPErlendis Ef leirtt er fyrir... ...flutnings- og viskiptakostnai ...skttum, tollum og opinberum gjldum... ...tti ekki a vera vermunur milli sva egar liti er til langs tma egar skipt hefur veri milli gjaldmila. Fyrr ea sar kemur a v a hagsnir menn sj sr hag v

a kaupa vrur ar sem r er drar og selja r ar sem ver er hrra. Lgmli er broti Margir ttir er ra vermyndun vrum eru stabundnir og nmir fyrir hgnunarviskiptum. ttir eins og launastig, rkisumsvif, str markaar, nttruaulindir, hagstjrn og lggjf. Ver banana strmarkai ekki aeins af veri vaxtarins sjlfs innkaupum heldur koma arir ttir einnig vi sgu, s.s. leiga, laun og lnsfjrmgnun, sem ra lagningu verslunarfyrirtkisins. Markasastur skipta miklu hverjum hverjum sta. Tluverur munur veri samskonar vara IKEA verslunum va um heiminn sem ekki er hgt a skra me neinum rum htti en mismunandi samkeppnisastum, sj

Haskel og Wolf (2001) og Micheal M. Knetter (1989, 1993) 0 Japan Sviss Noregur Danmrk Svj rland sland Finnland Holland Bretland Frakkland Belga skaland

Austurrki Bandarkin tala strala Kanada Spnn Grikkland Nja Sjland Portgal Krea Tyrkland Mexk Ungverjalan Tkkland Plland Slvaka

Verlag innan OECD (Bandarkin = 100) september 2003, Heimild: OECD 160 140 120 100 80 60

40 20 -80% Japan Sviss Noregur Danmrk Svj rland sland Finnland Holland Bretland

Frakkland Belga skaland Austurrki Bandarkin tala strala Kanada Spnn Grikkland ja Sjland Portgal Krea Tyrkland Mexk Ungverjalan

Tkkland Plland Slvaka Frvik fr algeru jafnviri vers innan OECD ef mia er vi Bandarkin sem grunnpunkt. 60% 40% 20% 0% -20%

-40% -60% stur fyrir vermun milli landa

Nttruaulindir. Agangur a nttruaulindum getur lkka framleislukostna. Str markaar. Strri markair njta strarhagkvmni. Smin getur einnig skapa nauarval milli strarhagkvmni og fkeppni annars vegar og strarhagris og samkeppni hins vegar. bum tilvikum sitja neytendur uppi me hrra vruver. Launastig. H laun hkka kostna vi framleislu. H laun a einnig a launegar geta lti meira eftir sr og eru ekki eins lklegir til a setja htt ver fyrir sig og eir sem minna bera r btum kaupmttur er meiri. Htt launastig hefur v bi hrif framleislukostna og eftirspurn eftir vrum og jnustu. Lggjf. Stjrnvld geta me lgum og reglum haft hrif vermyndun markai. Hagstjrn. Stjrn efnahagsmla getur ri miklu um verrun markai. Stjrnvld einu landi geta t.d. kvei a leggja ofurkapp stugt og lgt verlag, en ru geta au lagt meira upp r litlu atvinnuleysi. Rkisumsvif. Mikil rkisafskipti geta dregi r samkeppni markai og valdi v a ver verur hrra en ella. A auki hefur rekstur rkisfyrirtkja oft tt hagkvmur og jnusta eirra of dr.

Verlag hrra slandi Lega slands og fmenni hefur lngum marka utanrkisviskipti landsins og valdi mikilli srhfingu, einkanlega tflutningi. Landsmenn flytja inn mest af neysluvrum snum, ef landbnaarvrur eru undanskildar, en flytja t fisk, l og feramannajnustu. nnur framleisla hrlendis er a mestu leyti skiptanlegum vrum (e. non-tradables) sem ekki er hgt a flytja milli landa, s.s. jnusta og orkuframleisla. Landfrileg einangrun landsins gerir a a verkum a drt er a flytja vrur til landsins og skortur samkeppni mrgum mrkuum hefur auvelda fyrirtkjum a halda uppi veri innflutningsvrum. Sm slenska markasins leggst eina sveif me landfrilegri einangrun til ess a hkka verlag hr innanlands, en smin gerir a verkum a erfiara er en ella a koma vi vlvingu og strarhagkvmni mrgum svium.

Smin Smin getur skapa nauarval milli strarhagkvmni og fkeppni annars vegar en strarhagris og samkeppni hins vegar. bum tilvikum sitja neytendur uppi me hrra vruver. Af essum skum er elilegt a verlag hrlendis s hrra en hinum strri og ttari markassvum meginlndunum tveim fyrir austan og vestan. sustu rum hefur ori hreyfing tt til aukinnar samkeppni kjlfar ess a slenskt efnahagslf hefur opnast meira fyrir erlendum viskiptum, bi hva varar vrur og fjrmagn, auk ess sem slensk hagstjrn hefur frst a horf er ekkist rum ruum rkjum. Af eim skum hefur v kerfisbundinn munur verlagi hr og erlendis minnka og ver mrgum vrutegundum nlgast a sem tkast mrgum ngrannalndum okkar.

Landsframleisla mann (y-s) og verlag einkaneyslu (x-s) innan OECD ri 2003. 180 y = 19,257e 160 0,0154x 2 R = 0,7885 140 120 100

sland 80 60 40 20 0 0 20 40 60

80 100 120 140 160 Hlutfallslegt verlag nokkurra vruflokka ri 2001 15 rki Evrpusambandsins = 100 Brau og kornvrur 200 Gosdrykkir safar og vatn

Kjt 150 100 Kaffi, te og kak Fiskur 50 0 sland Arar matvrur Mjlk, ostar og egg

Sykur, skklai, slgti o.fl. Olur og feitmeti Grnmeti vextir sland - Svj Brau og kornvrur 200 Gosdrykkir safar og vatn Kjt 150 100

Kaffi, te og kak Fiskur 50 0 Arar matvrur Mjlk, ostar og egg Sykur, skklai, slgti o.fl. Olur og feitmeti Grnmeti

vextir sland Svj Danmrk - sland Brau og kornvrur 200 Gosdrykkir safar og vatn 150 Kjt

100 Kaffi, te og kak Fiskur 50 0 Arar matvrur Mjlk, ostar og egg Sykur, skklai, slgti o.fl. Olur og feitmeti Grnmeti

vextir Danmrk sland sland - Noregur Brau og kornvrur 200 Gosdrykkir safar og vatn Kjt 150 100 Kaffi, te og kak

Fiskur 50 0 Arar matvrur Mjlk, ostar og egg Sykur, skklai, slgti o.fl. Olur og feitmeti Grnmeti vextir

sland Noregur Raungengi Hlutfallslegt PPP Hlutfallslegt jafnviri gerir einfaldlega r fyrir v a s mismunur sem er til staar verlagi milli landa rist af eim takmrkunum hgnunarviskiptum sem eru til staar og geti var hr a ofan. %E % PHeima % PErlendis

Ef munurinn verur meira en nemur hgnunarhindrunum hltur a skapast rstingur verlkkun. etta er oft tlagt sem raungengi, sem sst hr a nean. PHeima q EPErlendis Raungengi launa Raungengi er me rum ri mlikvari samkeppnis-stu innlendra framleienda, hvort sem eir selja innanlands ea utan. Raungengi er oft sett fram sem hlutfallsleg laun fremur en verlag: WHeima q EWErlendis

w Oft eru v kvarar r utanrkisviskiptum notair til ess a meta raungengisstuna. Hgur vxtur tflutnings, en hraur vxtur innflutnings gti v bent til ess a raungengi s of htt og innlend framleisla s of kostnaarsm mia vi a sem gerist erlendis. Nafngengi og raungengi Sveigjanlegt nafngengi tti frilega s a tryggja a verjfnun innan eirra marka sem hagkvmni hgnunarviskipta setur. Fyrir ri 1973, egar Bretton-Woods fastgengiskerfi hrundi og helstu gjaldmilar heimsins fru flot, var sveigjanlegt gengi fremur sjaldgft hinum vestrna heimi ef undan eru skilin stutt ratmabil. v var sp af hagfringum eins og Milton Friedman (1953) a sveigjanlegt nafngengi myndi leia til ess raungengi yri mjg stugt vi langtmajafnvgi vegna hgnunarviskipta tengslum vi jafnviri

vers. Hins vegar kom hi gagnsta ljs eftir a gjaldmilar heimsins komust flot eftir 1973 a hreyfingar nafngengisins mgnuu fremur en lgu sveiflur raungengi. stan er einfaldlega s a gjaldeyrismarkair eru eli mlsins samkvmt eignamarkair og vermyndun er oft litlum tengslum vi jhagsstrir, a.m.k. egar til skemmri tma er liti. Raungengi n er sgulegu lgmarki! Raungengi slands fr 1914 til 2011 mlikvara verlags. 20-30% lkkun mia vi sustu 20 r! slenska gjaldeyrisblan Landsframleisla mann slandi, mia vi nafngengi krnunnar (bl lna) og PPP leirtt (svrt lna)

In the flat world of international finance -Iceland became the destination for yield hungry capital! The Current and Capital Account Balance, % of GDP 80% 60% Capital inflows 40% 20% 0% -20% -40% Current Account Deficits

-60% Forecast -80% 1978 1981 1984 1987 1990 1993

1996 1999 2002 2005 2008 2011 Hin nju sldarpln fyrri t gagnaist lgt gengi krnunnar helst landsbygginni ar sem tflutningsframleislan, einkum sjvartvegur, var stasett.

A sama skapi var vann veik krna gegn hfuborgarsvinu ar sem jnustugreinarnar hafa veri stasettar. Gengisfall krnunnar fl v sr beina millifrslu fr neytendum mlinni sem urftu a borga hrra ver fyrir neysluvrur til landsbyggarinnar sem fkk hrra ver fyrir snar framleisluvrur. Vitaskuld mun lgt gengi hvetja fram mrg byggarlg ti landi, einkum au sem hafa lfsviurvri sitt af sjvartvegi. Hins vegar eru jnustugeirinn n einnig orinn tflutningsvegur, einkum hva varar ferajnustu og msa tknigreinar. Mibr Reykjavkur gegnir n sama hlutverki og sldarplnin fyrri t; afmarkaur staur ar sem fjldi flks vann mikil vermti afmrkuum tma. Feramenn eru n komnir hlutverk sldarinnar. Efnahagsstaa landsins Tmi er peningar

Atvinnuleysi og vanntt framleislugeta fylgir vallt algun eftir blu-basl hagsveiflur. v lengri sem algunin er, eim mun meira tapast af framleislu. Tmafrekt a fra vinnuafl milli atvinnugreina. Njar greinar urfa tma til a vaxa og flk arf tma til ess a finna n strf. skapast kostnaur vegna missetningar fjrmagns (misallocation of capital) vegna misheppnara fjrfestinga. a erfitt a flytja fjrmuni milli greina. ess sta urfa afskriftir og relding framleislutkja a koma til. egar hagvxtur stvaist eftir hrun orsksins ri 1989 tk 5 r a koma honum aftur af sta. Hinn ni taktur kom eftir inngngu inn EES 1993 og samttingu slenska hagkerfisins vi evrpska markai. Hagvxtur hfst annig aftur ri 1995 me lka hraa og veri hafi en a heppnaist aldrei a vinna a fullu til baka ann tma sem tapaist me atvinnuleysi milli ranna 1990 og 1995.

Nr taktur? Raunvxtur landsframleislu slandi fr 1945 og framreiknun 3% leitnivaxtar til 2025 Innflutningur bregst vi raungengi en tflutningur ekki tflutningur (rau lna) og innflutningur (bl lna) fstu verlagi. 7 fjrungar komnir hagvexti, 10 eftir? rsfjrungsleg breyting jartgjalda og einkaneyslu - mia vi sama fjrung fr rinu ur 27 Fjrfesting og einkaneysla til helminga leia vxtinn

Vxtur jartgjalda eftir uppruna sp Selabankans til 2014 - breytingar rsgrundvelli 28 Fjrfesting er sgulegu lgmarki sem hlutfall af landsframleislu Fjrfesting sem hlutfall af landsframleislu 1980-2012 29 Innflutningsskni fjrfestingar og einkaneyslu er a aukast Hlutfall innflutnings mti fjrfestingu og einkaneyslu 30 Innflutningur vex hraar en tflutningur

rsfjrungsleg breyting innflutnings og tflutnings - mia vi sama fjrung fr rinu ur 31 Framlag utanrkisviskipta til hagvaxtar er neikvtt! Framlag utanrkisviskipta til hagvaxtar og sp Selabankans til 2014 32 Hinar fgafullu sveiflur hafa allar enda me gengisfalli Framlag utanrkisviskipta og jartgjalda til hagvaxtar 1981 til 2012 og sp Selabankans til 2014 33 Hagvxturinn heldur fram en hversu lengi?

slensk hagvaxtarskei standa yfirleitt 16-18 rsfjrunga. 1984-1988: 16 fjrungar, 1998-2002: 16 fjrungar, 2004-2008; 18 fjrungar N egar eru 7 fjrungar linir eru 9-11 eftir? Samdrttarskeiin mjg misjfn allt fr v a standa tvo fjrunga ri 2002 ea til harkalegrar brotlendingar ri 2008-2009.

Vxturinn hefur veri borinn fram lkt og ll fyrri hagvaxtarskei me vexti innlendrar eftirspurnar en framlag utanrkisviskipta hefur veri neikvtt. Hr virist allt vera eftir bkinni ea hva? 34 Brotthtti jafnvgi Hvar er tflutningurinn? rtt fyrir a gengi krnunnar hafi n veri mjg lgt rj r hefur tflutningur fr landinu ekki vaxi a magni svo miklu nemur.

Helstu tflutningsatvinnuvegir landsins ba vi ytri takmarkanir framleislu sinni. Afli slenskra skipa takmarkast af aflaheimildum og strijan takmarkast af eirri orku sem er til ntingar. Aukning ferajnustu en hn ein og sr dugar ekki langt. rf miklum fjrfestingum aukinni framleislugetu tflutningsgreina. Hravirkasta leiin til ess felst beinni erlendri fjrfestingu. stan er einfld: a arf anna og meira en framleislutkin ein til ess a hefja framleislu fyrir erlenda markai. a arf bi ekkingu rfum kaupenda ytra, slunet til ess a koma vrunni rtta sta og markasnet til ess a selja hana. Allt etta fylgir me kaupunum egar erlent fyrirtki byggir verksmiju slandi til tflutningsframleislu. Slakinn hagkerfinu er togaur mjg fljtt t Framleisluslaki eftir mati Selabankans

37 Hvenr munu jartgjld n landsframleislu og bjarnargildran lsist um krnunna. Landsframleisla og jartgjld fr 1980: sp Selabankans og sp Gamma 38 Hve lengi mun vruskiptaafgangurinn endast? Vruskiptajfnuur sem % af tflutningi og leitnispr -sp1 - leitni milli 2010 til 2012 en sp-2 snir leitni milli 2011-212 39 tflutningslei slands N br jin vi viskiptaafgang sem einmitt fkkst me hruni

einkaneyslunnar ri 2008 og gengisfalli krnunnar. Um lei og jartgjld aukast mun ganga ennan afgang enda er aukin einkaneysla alltaf vsun aukinn innflutning ar sem um 40% af neyslukrfu heimilanna innfluttar vrur. slenska hagkerfi er skrfstykki eim skilningi a innflutningur getur aukist verulega umfram tflutning n ess a htta steji a gjaldeyrisstu landsins. jin getur v ekki eytt meira en hn aflar og fjrmagna viskiptahalla me erlendu lnsf sem raunin hefur veri svo oft ur. Anna hvort verur Selabankinn a grpa taumana me vaxtahkkunum ea gjaldeyristfli vegna aukins innflutnings mun veikja krnunna, skapa verblgu og kfa neysluna niur. a andrmi sem eftirspurnardrifinn vxtur hefur hrlendis er aeins 2-3 r.

Recently Viewed Presentations

  • Statistics - New York University

    Statistics - New York University

    Statistics and Data Analysis. Professor William Greene. Stern School of Business ... A variable that will take a value assigned to it by the outcome of a random experiment. Realization of a random variable: The outcome of the experiment after...
  • Function and Structure Notes for School

    Function and Structure Notes for School

    Function and Structure Notes Master List A Proficiency Planning Document * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * Structure: The uses of the word "lo" Adjectives or...
  • Introduction to spectroscopy

    Introduction to spectroscopy

    Jablonski. diagram. Centre for Nano Science & Technology, JNTU . Hyd. Instrumentation. Two general types of instruments exist: Both types use the following scheme: The light from an excitation source passes through a filter or monochromator, and strikes the sample....
  • Chapter 5

    Chapter 5

    Supernetting reallocates bits from the network portion of an IP address to the host portion. Making two or more smaller subnets a larger supernet. Guide to Networking Essentials, 7th Edition. Supernetting. Supernetting is sometimes necessary to solve certain network configuration...
  • Cell Division - Socorro Independent School District

    Cell Division - Socorro Independent School District

    This process is ASEXUAL reproduction and occurs in BODY CELLS (AKA: Somatic cells/Diploid Cells) The Life of a Cell Interphase: G1Phase Cells spend MOST of their lives in interphase G1. During this time the cell is doing its job Cellular...
  • Board Meeting Summary_September 2016_EN

    Board Meeting Summary_September 2016_EN

    Discussion of the high relative revenue to Engineers Canada from Affinity programs. Discussion on the size of the Board. Discussion of challenges with technologists and technicians wanting a scope/right to practice. APEGBC looking for support in handling this issue from...
  • Josephite - publicdocs.bne.catholic.edu.au

    Josephite - publicdocs.bne.catholic.edu.au

    Charism flows out of how the person understands God God is compassionate love. (The Hebrew word "Compassion" comes from the same word as "womb") God's compassion is shown through us to others. How will those who share the Josephite spirit...
  • Chapter 8

    Chapter 8

    Many writers and thinkers of the day adopted the tenets of a movement known as romanticism. This movement advocated feeling over reason and individuals above society. Transcendentalism was an expression of romanticism. The philosophy urged people to transcend the limits...